"Stønna"
Ein som i allefall sprer mykje glede rundt seg.
Klumpen.
Av og til kollapsa denne blogginga fullstendig, men slik e det e i blant. Syns ikkje det e vits å hive ut ein blogg viss ein ikkje har noke å melde heller. Dei siste dagane har eg dreve mykje med ein av mine store hobbya- soving!
Først natt til i dag har eg hatt eit normalt søvnmønster (og eg tenke å fortsette med det i tida framover).
Eg leve eit godt liv, virkelig, men dei siste 14 vekene har eg levd med verdens største klump i magen, og dette e ein klump som tydeligvis har tenkt å bli verande ei god stund til. Vonde, triste tanka prega meg veldig, og det slite på formen og humøret. Eg har verdens finaste kjæreste, verdens beste folk rundt meg, men hendelsa den siste tiden gjer livet vanskelig. Ein får vel berre ta tiden til hjelp, roe ned, ta vare på dei gode stundene- som óg dukka opp i ny og ne, heldigvis!
Aksel viste meg dette diktet for lenge sida, og eg syns det e så fint og så innmari riktig.
Les det, tenk over det, gjennomfør det.
Ta vare på stønna
slæpp´a inn når´a banker på.
Rødd plass åt døkk midt i søkna,
for stønna er her og nå.
Le´a sætta sæ litt nedpå,
uansett håssen´a er.
Noe har´a å gi dæ,
Det er derfor ho er her.
Ta gøtt vare på stønna,
og takk for den tida ho satt,
før akkurat dænna eine,
- ho kommer aldri att.
Du trudde lengi at stænna
var nåe du skulle få
bære du engong var ferdig
med det du dreiv på med nå.
Du fekk aldri tid tel å oftne,
de gongen da ho banke på,
og skjønte for seint at stønna
støtt er her og nå..."
Hans Ludvig Fredheim
